Min interesse for forlatte steder begynte da jeg fikk låne boken ‘Abandoned Places’ og en helt ny verden åpnet seg. Jakten på historie og på samfunnets ny-gamle sivilisasjon begynte. Jeg begynte å søke på nettet og kom raskt over min favorittside jornmark.se. Ved hjelp av forum som det svenske 28dagarsenare, det engelske 28dayslater og freakforum ble jeg gjort oppmerksom på det som kalles Urban Exploration (UE/Urbex): å utforske vår bebodde sivilisasjon og lete opp steder som har blitt glemt og forlatt og er mer eller mindre utilgjengelig for folk flest. UE strekker seg i enkelte tilfeller seg mot de lovlige grenser samfunnet har satt. Men jeg følger de vedtatte UE-reglene om å aldri ødelegge noe for å komme seg inn, aldri ta noe ikke etterlate seg annet enn fotspor. Jeg tar bilder for å dokumentere stedene og det er stort sett interessen for å ta bilder som gjør at jeg drar til de forskjellige stedene.
I Sverige, Danmark og ellers i Europa og verden begynner UE å bli ganske stort. Det hele startet i USA. Internett har skylden for at så mange begynner å interessere seg for dette. I Norge har jeg ikke kommet over like store miljøer. Mengden av forlatte steder er ikke like stor som i andre land her. Det har sikkert med vårt lands rike økonomi å gjøre. Man skal ikke langt over grensen til for eksempel Sverige før det dukker opp langt flere øde hus langs veien. Når det er sagt blir jeg overrasket over at jeg stadig finner flere og flere forlatte steder her i Norge. Det dreier seg ofte om ruiner og bunkerser fra andre verdenskrig. Er man interessert i bunkerser og forsvarsanlegg fra krigens dager er Kystfort forum et bra forum. Jeg drømmer stadig om å finne en flott gammel nedlagt, fabrikksbygning med gamle maskiner.
UE dekker et ganske vidt felt av interessefelt. UE folk finnes overalt; under bakken i avløpsrør, tuneller og gruver; på gateplan i bygninger av alle slag (gjerne forlatte hus, industri, sykehus, hoteller, militære anlegg osv); høyt oppe på taket av skyskrapere og tårn osv. Fellesnevneren er at man er på steder man egentlig ikke burde være og det er spennende å utforske. Når det er sagt er det ingenting i veien for å spørre eier av et sted om lov til å snoke litt. Jeg liker, som du sikkert har skjønt, best feltet som dekker de forlatte bygningene og det å fotodokumentere dem og prøve å finne ut litt av historien deres.
Jeg har litt vanskelig med å forklare hva som er så tiltrekkende med disse stedene. Jeg tror det har med blandingen av at historien står stille mens tiden fortsatt går. Det blir på en måte å reise litt tilbake i tid. Hvordan hadde de det, de som bygget det? Hva tenkte de på? Hvorfor ble det forlatt? Det er mange fantastisk flotte steder over og under jorda som er blitt glemt og ingen får se igjen hadde det ikke vært for UE’ere som finner veien inn, tar bilder og deler på nettet. Et annet aspekt er at det er fint å se at naturen går videre. Den fortærer disse stedene og tilslutt vil det ikke være mer igjen. Dette går til gjengjeld rimelig fort. Uansett hva mennesker gjør med jorden, vil jorden klare seg. Jeg håper på disse sidene å kunne samle en del norske forlatte steder. Det kan også hende det dukker opp steder som nødvendigvis ikke er forlatt, men som mer eller mindre utilgjengelig for folk flest. Tiden vil vise. Utenlandske steder vil også dukke opp hvis jeg kommer over det. I utlandet finnes noen av de aller mest spennende forlatte områdene i verden. Drømmen er å dra til Tjernobyl, Hashima Island i Japan, Pyramiden på Svalbard osv. Jeg mottar gjerne tips om steder som er verdig en titt. Helst i Norge og aller helst i Oslo området. Mitt første møte med et forlatt sted i virkeligheten var på ferietur i Kypros hvor jeg fikk tatt byen Famagusta nærmere i øyesyn. Ihvertfall fra utsiden. Første sak her blir nok viet dette stedet med de få bildene jeg fikk tatt der. Angående bildene: Jeg har rettighetene til bildene og de skal ikke brukes uten mitt samtykke. Mail og spør.
God leting
