Lier Psykiatriske Sykehus i Buskerud har en lang historie som institusjon. De sykeste i samfunnet ble stuet bort her og gikk over fra å være mennesker til å bli forsøkskaniner i den farmasøytiske industris søken etter nye og bedre medikamenter. De massive bygningene huser minnet om et dystert kapittel i norsk psykiatrihistorie man helst vil glemme. Mange av pasientene kom aldri ut igjen med livet i behold og mange døde som resultat av kritikkverdige behandlingsmetoder. Det ble sagt at behandlingen ble gjennomført frivillig, men i realiteten hadde ikke pasientene stor selvråderett og anledning til å mene noe som helst.

Det finnes lite tilgjengelig informasjon om aktivitetene ved Lier Sykehus.  På denne siden kan man lese mer om eksperimentene som ble foretatt på norske mental sykehus i etterkrigsperioden 1945- 1975. Det står om bruk av LSD, elektrosjokk, hjerneforskning finansiert av det amerikanske forsvarsdepartement og medikamentforsøk sponset av store legemiddelfirmaer.

Det er kanskje ikke så rart at man prøver å dysse ned det hele litt ned.

Det ble også utført lobotomi her. Et inngrep som går ut på å banke strikkepinne-lignende gjenstander opp i øyehulen og inn i hodet for kutte forbindelsen mellom de fremre hjernelappene og resten av hjernen. De ble først og fremst brukt for å behandle schizofreni men også som beroligende behandling for andre lidelser. De pasientene som overlevde ble ofte rolige, men generelt gjorde inngrepet vondt til verre. I dag benytter man seg ikke av lobotomi i Norge da det er sett på som barbarisk, men fortsatt foregår det i andre land som Sverige.

Lier sykehus ble bygget i 1926 og hadde på sitt meste plass til nesten 700 pasienter. I 1986 ble mange av bygningene avstengt og står tomme den dag i dag. Noen av avdelingene fortsatt er i drift.

Bildene er fra mitt besøk der. Stedet bar tydelig preg av å være herjet av ungdommer, hjemløse og narkomane i de 23 årene det har stått tomt. På forumer leser man opp og ned om spøkelseshistorier og ekkel atmosfære. Jeg var spent på hvordan jeg kom til å oppleve stedet selv. I grunn syns jeg det var ganske fredlig. Jeg var der på dagtid så jeg skjønner godt at er man der om natten skal man lete lenge etter skumlere sted og fantasien settes nok i sving hos de fleste. Gulvdekket bestod av mye knust glass og annet knust gulvbelegg så man hørtes godt når man gikk rundt. Tilsvarende hadde man hørt om det var andre der.

I disse dager har det blitt skaffet penger til å rive husene og ’fjerne skampletten’ i den ellers så fine Lier dalen. 15 millioner kroner koster det. Naboer jubler mens de historieinteresserte og spøkelsesjaktende ungdommene syns det er trist. Jeg har lest at stedet blir omtalt som Askers morsomste turistattraksjon, og det tror jeg stemmer.

Jeg har selv lest og anbefaler Ingvar Ambjørnsens første roman, ”23-salen”, som handler om da han selv jobbet som pleier ved lier sykehus i et år. Boken gir innblikk i hvordan hverdagen for pasienter og pleiere artet seg på en av de verste avdelingene.

Flere bilder fra mitt besøk på Lier ligger her i sort-hvitt. Det ligger også et slideshow med musikk på Youtube her.