Drammen Kvinnelige Tjenerhjem

Drammen kvinnelige tjenerhjem er et forfallent bygg og riving er sannsynligvis nært forestående. Huset er tegnet av funkisarkitekt Bjarne Thinn Syvertsen i 1932. Nåværende eier av huset, Sykehuset Buskerud, ønsker å erstatte det med en parkeringsplass. Andre vil bevare huset, pusse opp og bruke som studentboliger for eksempel. Også her, som andre steder, syns ikke naboer at det er særlig stas å ha et forlatt hus i nabolaget. Merkelig det der…

Huset inneholder åtte små leiligheter. Disse ble i sin tid brukt av enslige kvinner. Strukturelt skal det stå dårlig til på innsiden. Taket er flatt og alle fly/satellittbilder jeg har studert viser en stor vannansamling der. Med tanke på det dårlige vedlikeholdet og tilsynet dette bygget har hatt kan man bare tenke seg hvordan vannskadene er inni. Ser man på bildene ser man også at huset en gang i tiden har vært gult, men at gulfargen på værutsatte steder er vasket av i tidenes løp. Sprekkdannelse på fasade er også synlig. Kjeller og første etasje har fått dekket til vinduene.

Riving eller ei, oppussing av dette bygget blir nok en stor oppgave og enda har ingen bestemt skjebnen til dette gamle 30 tall bygget.

Lagerhaller

Tre stykk lagerhaller ligger på rekke og rad på Furuset i Oslo. Jeg kjenner ikke til historien til byggene men det kan tyde på at det har blitt laget eller vært oppbevart trykksaker og reklamemateriell her. Vegger og tak er enten mosegrodde eller knust og ellers finnes det ikke rare greiene her foruten tomme store rom på øvre plan.

Advarsel om asbest henger på bygningene. Asbestfiber i støv fra knust materiale i vegger og tak er ikke bra å puste inn grunnet økt risiko for sykdom, deriblandt kreft. Men man skal være eksponert over lengere tid for at det blir direkte helseskadelig. Asbest er et mineral med mange gode egenskaper som gjør at det fungerer perfekt som isolasjon i hus blandt annet. Det er isolerende, ikke brennbart og tåler mye. Det ble forbudt å bruke asbest som isolasjon i 1977 og all bruk ble forbudt i 1985.

Det er lagt fram forslag om bygging av et stort lageranlegg her så da blir det riving her og.

KB-senteret

Dette store butikksenteret, KB-senteret eller Kløfta Butikksenter, står tomt og ubrukt nord for Oslo. Det ble kjøpt av Olav Thon for ti år siden og har stått og forfalt siden da. Det eneste store konkurrerende kjøpesenteret i nærheten er Romerikssenteret, også dette er Thon eid.

Lokalbefolkningen er mildt sagt forbannet over at KB-senteret ikke rives. De ser på det som en stygg skamplett på et ellers godt opparbeidet miljø. Kommunen har kommet med pålegg om riving mange ganger, men Thon fikk medhold i retten om at ”det ikke var stygt nok” for nærmiljøet.

Det har blitt forsøkt å bruke bygget til annen virksomhet, men dette har ikke lyktes. Nå ønsker eier å bygge leiligheter på tomten, og det tomme bygget brukes som en viktig brikke i spillet om å få utnytte tomten best mulig. Taktikken er: blir ikke kommunen med på Thons planer, river heller ikke Thon bygget. Foreløpig ser det ut som partene fortsatt er uenig med hverandre.

Jeg skjønner lokalbefolkningens frustrasjon. Men for oss utenifra er det ganske fascinerende å se et sånt bygg bli stående ubrukt. Uten å trekke likheten altfor langt, så minner bygget litt om et lignende kjøpesenter i spillet Fallout 3 hvor handlingen foregår i en postapokalyptisk verden etter en atomkrig. Kanskje de kunne kommet med en Fallout 3 – Kløfta Edition?

Asker batteri

I skogene ved Asker finner man et forsvarsanlegg som nå er nedlagt og forlatt. Det var ‘Den kalde krigen’ som gjorde at Norge fikk tilbud fra USA om et rakettbasert luftvernsystem som skulle beskytte Oslo og de sentrale deler av Østlandet. Trusselen om angrep fra Sovjetunionen (USSR) og deres allierte, kalt Østblokken, var tilstede. Byggingen av Asker batteri startet i 1958 og etter et par år var det operativt som Nikebataljonen. Dette Nike-batteriet var ett av fire batterier rundt Oslo, men dette fremstår som det eneste som har blitt stående og ikke fjernet. De andre batteriene var i Nes, Trøgstad og Våler. Teknisk avdeling var i Skar Leir i Maridalen. Etter Jernteppets fall på 1990 tallet var det ikke lenger bruk for anlegget og Nikebataljonen opphørte. I dag er ikke områdene lenger i forsvarets eie, men er solgt til Løvenskiold Skog.

Nikebataljonen brukte fram til 1969 Nike-Ajax raketter med en rekkevidde på 40 km. Disse ble så byttet ut med MIM-14 Nike-Hercules missiler som var større, raskere og hadde lengre rekkevidde (140 km). Nike-Hercules hadde to-trinnsraketter. Etter utskyting delte den seg i en viss høyde hvor startrakettene ramlet av og tuppen med eksplosiver fortsatte mot målet. Nike-Hercules hadde muligheten til å frakte atomvåpen, men slike ble aldri oppbevart i Norge. Nike-batteriene var derimot bygget for å oppbevare det om nødvendig.

Det ble aldri avfyrt noen missiler fra de norske basene. All opplæring foregikk i New Mexico (USA) og på Sardinia (Italia). Her til lands fantes det ikke egnete øvelsesområder.
Et Nike-batteri er strukturert på en spesiell måte som man finner igjen på de fleste nedlagte Nike anlegg rundt omkring i verden. Hvert batteri var delt inn i tre fysisk adskilte områder beliggende 1-3 kilometer fra hverandre. Disse områdene ble benevnt A, B og C.

A området var administrasjon, forpleining, forsyning og forlegning. B området bestod av radarer og C området var selve utskytingsområdet med missilene.

I Asker ligger A- og C området ganske nært hverandre mens radaren på B området befinner seg på en liten topp som heter Hagahogget, 450 meter over havet, et stykke bortenfor. Område C er bygget rundt Øvre Rustan gård. Her er de tre utskytingsseksjonene med plass til tre missiler på hver seksjon. Altså kunne det her stå 9 Nike-Hercules å peke mot Oslo. Bygningene i B og C er fredet.

Målet er å få åpnet opp områdene for allmennheten ved å fjerne gjerder og få på plass et serveringssted her. I 2007 ble vannet Store Sandungen, en tidligere drikkevannskilde, frigitt til publikum. Dermed blir området hyppig brukt av turgåere og badende som nyter glade dager. Ingen tenker på Sovjetiske bombefly som for ikke lenge siden var en reel fare for vårt lille land.

Bilder C område – utskytingsbase:






Bilder fra tåkete B område – radar:



Bilder fra A område – forlegninger:


Gardermoen flysamling har Nike-Hercules (den store missilen) på launcher og Nike-Ajax (liten til høyere) utstilt:

Hagesenter

Noen ganger er det interessant å se hvor raskt noe blir ramponert, nedtagget og ødelagt når det blir stående tomt. Dette nedlagte hagesenteret har stått tomt i ca et år. Det er et relativt skjørt bygg med mye glass men i tillegg til knuste ruter er rust et tydelig fenomen. For en stund siden skrev avisene om ungdom som hadde knust en del ruter og det ble lovet av noen skulle rydde opp og sikre stedet. Så langt har ingenting skjedd og fortauet er fortsatt fullt av knust glass. Man kan jo spørre seg om hvorfor ingen tar ansvar og om stedet i det hele tatt har en eier lenger. Innvendig er det fullt av varer som pyntegjenstander og plantegjødsel, selv om det nå ligger i et eneste stort rot. I bak enden er en boligdel med soverom, kontor og bad.

Det har lenge versert planer om hva som skal gjøres med tomten som til nå har vært regulert til smågartneri. Også før det ble nedlagt, i 2007, ble det foreslått bygging av en stor boligblokk her hvor gartneriet skulle være en del av første etasje. Nå står det en stor plakat foran gartneriet om at det skal bygges “21 moderne selveierleiligheter” her, sansynligvis uten gartneri, og dermed er det definitivt over og ut for dette lokale hagesenteret som snart skal rives.

Dikemark

Dikemark er et sykehusanlegg utenfor Asker som ble åpnet i 1905. Kristiania kommune kjøpte i 1898 Dikemark gård for å bygge et erstatningsanlegg for byens eldste asyl, Christiania Sindsygeasyl. Området var naturskjønt og tilrettelagt for kraftproduksjon med vannverk og landbruk – perfekt sted for å behandle pasienter. Gårdsbruket ga pasientene noe å gjøre som var viktig for å bli frisk, mente legene.

Dikemark er reist etter “koloniprinsippet” der hver avdeling fikk sitt eget bygg. Det hele minner litt om en landsby hvor hus (rundt 21 hus var det i 1910) er spredt rundt med veier imellom. Dette gjorde at pasienter fikk mye frisk luft når de skulle farte mellom byggene. I 70-80 årene var det 900 pasienter og 1500 ansatte her.

I 1996 ble sykehuset underlagt Ullevål sykehus og staten tok over. Det er bestemt av sykehuset skal legges ned og all virksomhet skal opphøre innen 2011. Hva som da skjer med Dikemark er uvisst. De fleste av bygningene står tomme og det blir viktig å bevare bygningsmassen før den ramler sammen som på Lier. I senere tid har noen av bygningene fungert som asylmottak.

Mursteinsbygget på bildene er et av de nyere byggene som ble reist rundt 1970 men som nå er helt forlatt. Det var opprinnelig et internat med undervisningsdel for de som tok sykepleierutdanning. Den ble nedlagt i 1990. Det skal også ha vært asylmottak der under krigen i gamle Jugoslavia. På grunn av det ble bygget kraftig ramponert og det er kanskje grunnen til at det står tomt i dag.

Bildene under er fra noen av de andre Dikemark bygningene. Ikke alle av disse står ubrukt idag. Men i framtiden..?

Bunker ved Drøbak

Ved Drøbak ligger noen av våre viktigste kulturminner. Ute i Oslofjorden ligger Oscarsborg festning som i 350 år har voktet sjøveien til hovedstaden. Skudd fra hovedbatteriets 28 cm Krupp kanoner og torpedoer herfra sørget 9. april 1940 for at det tyske krysseren “Blücher” ikke kom fram til Oslo med rundt 1308 tyske soldater. 1000 av dem omkom da krysseren sank i Drøbaksundet. Norsk regjering, Storting, kongehus og en del gullreserver fikk tid til å forlate landet og var viktig for utfallet av krigen. Oscarsborg festning ble i 2004 åpnet for publikum og er nå museum. Noen bilder jeg har tatt fra Oscarsborg ligger her.

På hver side av Oscarsborg festning ligger det festningsanlegg. Bildene under er fra Kopås kanonbatteri (bortsett fra det første som er fra Husvik, men omtrent på samme sted) som også deltok i senkningen av “Blücher”. Kopås hadde tre stykk 15 cm Armstrong kanoner, og et skudd herfra ødela roret til den tyske krysseren. De originale kanonene ble fjernet av tyskerne og ble i ettertid erstattet av fire 10,5 cm SKC/32 ubåtkanoner hvorav to forsatt står igjen.

Bildene tatt fra innsiden er fra den terrasserte tyske kommandobunkersen bygget mellom 1940-45. Et kulturminne som dessverre er i veldig dårlig stand. Ingen har ryddet her siden bunkeren ble forlatt i 1974. Papirer, håndbøker, kart og masse annet inventar ligger og nærmest dupper på et gjennomvått vegg- til-vegg teppe. Samtlige tre etasjer inneholdt rom for avstandsmåling.

Nå ligger bunkersen i stummende mørke og gjorde det utfordrene å ta bilder. Før vi gikk ut i dagslyset igjen gjorde vi notis av at luften ikke var av beste kvalitet. På veien opp trappen støtte vi på de noen av de som nå hadde tatt bunkeren i bruk; et par frosker og en stålorm.

Hus

I mange år har denne eneboligen stått tom rett ved siden av E6 mot Oslo. Suset fra biler og trailere gjør at beliggenheten ikke er byens beste. Det er for eksempel ikke akkurat enkelt å komme ut av garasjen som ligger rett under broen med gjerde foran. Nå står huset og forfaller mens eier ønsker å rive det og bygge kontorbygg her. Problemet er at det ligger innenfor en 100 meters grense Vegvesenet har satt langs veien. Denne grensen skal sikre lettere utbygging av veien i framtiden samt beskytte mot støy og støv til omliggende boliger/kontorer.

Huset har to etasjer pluss loft og ungdommers herjinger og ramponering er ekstremt tydelig. Det er nesten ikke et eneste vindu igjen og ingen dører (bortsett fra noen stablet i et rom). Det skal visstnok være de forrige beboerne som tok med seg dører og vinduer. Innenfor er det mye skrot på gulvene men ikke mye spennende å se egentlig. En veltet varmtvannstank, Mikke Mus tapet på et barnerom og noen eldre LP covere vitnet om at det en gang i tiden har bodd noen her.

Foreløbig er det hverken lov å rive eller bygge her. Så mens eier venter på svar fra Vegvesenet om en løsning ,eller salg av tomten, blir huset stående.

Skar Leir

Innerst i Maridalen, nord i Oslo, ligger en 200 måls tomt med tomme bygninger. Det er tidligere Skar leir som ligger bak inngjerdingene. En blanding av bolighus, kontorbygg og lagerhus står forlatt. Historien som militært anlegg startet rundt 1860 tallet da et privat kruttverk ble kjøpt opp av det militære. Kruttproduksjonen her stanset i 1894. Mellom 1910 og 1940 ble området brukt til vinter- og sommerøvelser for militære skoler i Oslo området. Etter det ble det brukt som øvelsesplass for bilkorpset. I krigsårene ble flere store bygninger reist av tyskerne for reprasjon og vedlikehold av luftvernskyts. I de senere år har det ikke foregått militær aktivitet her.

Leiren ble i 2007 kjøpt av Oslo kommune fra Forsvarsbygg. Man vet enda ikke hva området skal brukes til, men ideene er mange. Museum, markasenter, kafé, opplæringssenter, leirskole osv. Det kommunen ønsker aller mest er å lage en gigantisk barnehage med plass til 600 barn. Utfordringene står i kø. Man må sikre nytt og bedre avløpssystem som ikke kludrer til Maridalsvannet som forsyner 80% av Oslo med drikkevann. Man må finne en smart måte å frakte alle barna til og fra barnehagen uten at stressete foreldre må kjøre inn og ut av dalen hver dag. Det er mer enn 8 km fra innganen til dalen og til Skar. Gassdrevne busser er foreslått. Flere av bygningene er verneverdige og et omfattende arbeid gjenstår for å renovere dem.

Til tross for mange initiativ er det ikke sikkert det blir noe framtidig aktivitet her. Det vil fremtiden vise. Da blir bygningene stående tomme og det økende forfallet minker sjansene for at husene noensinne kan brukes igjen.

Rundt Østmarksetra

Rundt omkring i Oslo ligger fortsatt mange ruiner og spor etter andre verdenskrig. Ved Østmarksetra øst i Oslo bygget tyskerne et av Oslos største bunkersanlegg her. Det ligger 20 meter ned i fjellet og er et 70 meter langt anlegg på to etasjer. Fasiliteter som minigolfbane og kafé skulle gjøre at de tyske soldatene kunne bruke dette som avslappingssted. Det var også et tilfluktsted for Reichskommissariatet hvis de allierte invaderte landet. Flere bilder fra innsiden kan sees på dette forumet, ettersom jeg ikke har vært der inne selv. Man må være logget inn for å se bildene.

Idag er anlegget eid av sivilforsvaret, men har stått ubrukt og tomt de siste 4-5 årene.

Østmarksetra som ligger over fjellhallene ble bygget allerede i 1926 som serveringssted med gode utfarstmuligheter til østmarka. Det brant i 1927 men bygd opp igjen i 1928. I 1946 ble bygningene rekvirert av den tyske marine. Fram til slutten av 60 tallet var det sportsstue her. Idag er det drevet som restaurant og selskapslokaler.

I skogen rundt finner man diverse rester etter tidligere aktivitet her. En slags bunkers-hus med mange betongsøyler rundt ligger nordvest for setra. Bunkersen har to rom og var kanskje en kommunkasjonsbunkers. Søylene stammer enten fra revet bebyggelse eller hadde funkjson som antennefundamenter.

På et høydedrag over setra ligger et høydebasseng for vann. Jeg vet ikke om dette har noe med bunkersanlegget å gjøre. Det har en luke på toppen med en liten rusten stige ned til den mørke vanntanken.

På motsatt side av setra ligger hovedinngangen til fjellanlegget. Litt til høyere for denne inngangen er en dør til et aggregatrom litt skjult. Til høyere for dette igjen er det et utvendig bygget betongstruktur med et rødt trehus på toppen. Dette huset er delvis rast sammen.

Det hadde vært flott å sett fjellanlegget fra innsiden og håper jeg får gjort det en gang.